Info

Mens man synger denne sangen tar man gjerne en serviett el.l. i hånden og bruker som “sel”. Den passer dermed godt på julebord, immball og lignende.

Sangen er skrevet på et nachspiel på kjemi-kjelleren på Moholt sent på 80-tallet. Sangen var ikke en protest mot norsk selfangst som tidligere skrevet, men heller sterkt inspirert av et avisoppslag som omtalte svenskekongens uvettige ferdsel med båt blant seler i skjærgården.

Forfattere: Oddbjørn Nupen, Kyrre Flatval, Olav Hegland, Øystein Schjetne, Jarl Ove Humblen, Arne Hauge, Pål Hovdenak, Jan Bjørnar Vågeskar, Olav Kåre Ulvestad.

Melodi: He’s got the whole world in his hand

Sangen

Refreng 1:
Se selen lever, i vår hånd.
Se selen lever, i vår hånd.
Se selen lever, i vår hånd.
Se selen lever i vår hånd.

Vi slår hakapikken i den, i vår sel.
Vi slår hakapikken i den, i vår sel.
Vi slår hakapikken i den, i vår sel.
Vi slår hakapikken i vår sel.

Refreng 2 (gjentas etter hvert vers videre):
Men selen lever, i vår hånd.
Men selen lever, i vår hånd.
Men selen lever, i vår hånd.

Vi river loffene av den, med vår hånd x4

Refreng 2

Vi flår skinnet av den, med vår hånd x4

Refreng 2

Vi klemmer blodet ut av den, med vår hånd x4

Refreng 2

Vi røsker tarmene ut av den, med vår hånd x4

Refreng 2

Vi stikker øynene ut på den, med vår hånd x4

Refreng 2

Vi kjører speedbåt over den, på vår sel x4

Refreng 2

Carl Gustav gråter, for vår sel x4

Refreng 2