Ekskursjonen 2019: Del 2

O Joemeo, Joemeo, wherefore art thou Joemeo?

Welcome to the land of moistness! Vi landet i Guilin, byen som byttet ut smog med tåke som var tykkere enn kinesisk Burger King. Den faglige uken var over, og vi gjorde oss klar for en heftig uke med kulturelt innhold. Vi ble umiddelbart introdusert til vår nye turguide og frelser, Joe! Joe var glad i å fortelle alt om lokal kinesisk historie, vise oss de vakre og unike nærliggende fjellene, og å kritisere farlige, autoritative makter. Turguide Joe hatet nemlig Mao, Xi Jinping, japanere, kinesere… ja, han hatet faktisk alle! Slik forakt for alle andre enn seg selv var jo faktisk litt forfriskende i et kommunistisk land hvor man strengt tatt er pålagt å elske alle like mye. Vår messias avslørte hvor vi kunne finne Guilins beste barer og restaurantstrøkets beste snurrebord. Disse holdt vi oss langt unna. Godspeed, Joe!

Etter en usedvanlig høylytt kveld med ekstrem dubstep og masse gratis øl på Party House i Guilin sentrum, fraktet Joe med seg hele den slitne gjengen nordmenn til fiskelandsbyen Yangshuo. Ta det med ro, denne byen hadde faktisk “bare” 400 000 innbyggere. Etter å ha skuet en død gris flyte nedover Kinas reneste elv, fikk vi besøke de lokale fjellbarbarene som dyrket ris på åsene. De var svært gjestmilde og bodde i koselige strøk med fantastisk utsikt. Å slappe av der oppe med en is i hånda var definitivt en av de beste minnene jeg har hatt fra turen. Alt måtte dog ha sin ende, men i løpet av den korte turen i Yangshuo fikk vi drevet rafting, syklet gjennom landskapet og sett masse klumpete fjell. Vi dro til slutt tilbake for en siste dag i Guilin, der vi tilbrakte ettermiddagen med grotteutforskning, indisk middag og litt velfortjent søvn.

Reisen har så vidt begynt

Ekskursjonen nærmet seg slutten, men reisen var langt fra over. Jeg og mine åtte følgesvenner skulle nemlig videre for å utforske verden og plukke opp så mange eksotiske sykdommer som overhodet mulig. Før den tid skulle ekskursjonen innom Shenzhen og Hong Kong for å gi studentene litt R&R. Shenzhen hadde nemlig et såkalt elektromarked som vi fikk en halv dag på oss å besøke. Å oppleve markedet var som å krabbe seg gjennom en fysisk versjon av Ebay, bare med enda mer LED-strips (om du kan tro det). Her kjøpte jeg meg en gul drone som jeg prutet ned til prisen av en norsk hvitost. Nevnt drone ødela jeg med umiddelbar virkning dagen derpå, noe som fikk meg til å innse at livet handler om mer enn bare materielle goder og konsumerisme. Jaja. Vi dundret videre til Hong Kong.

Har du noen gang spist så mye du vil og drukket så mye øl du begjærer til den nette sum av bare 80 Kong Olaver? Hvis du svarer ja, har du enten besøkt bestemor eller vært hos Mr. Wong i Hong Kongs mørke gater. Vi dro nemlig innom sistnevnte og ble kjent med mange frodige internasjonale studenter i samme slengen. Hong Kong er nemlig Asias store samlepunkt med sin fantastiske skyline, kule uteliv og spennende turistattraksjoner. På toppen av det hele tårner en gigantisk statue av Buddha selv, eller “Store B” som han også er kjent som på gata. Hong Kong var uten tvil en av de kuleste byene vi besøkte under turen og hadde noe gøy å oppleve for alle og enhver. Etter å ha sovet i Hong Kongs gater i fire dager og fire netter, var ekskursjonen omsider offisielt over. Mine kamerater og jeg svømte tappert videre til Macau, og forberedet oss på å gamble oss i gjeld på byens største casinoer.

Da vi ankom Macau, sjekket vi inn på The Venetian (Vestens Suzhou, anyone?), hotellet med innebygget kasino, handlesenter og elv. Hotellet var en turistattraksjon i seg selv, med tusenvis av besøkende som var gira på å miste de siste slantene fra sparekontoen til hotellets skinnende spillemaskiner. Gambling var vel og bra, men da vi fikk høre at den lokale skybaren hadde happy hour 11 timer om dagen ble prioriteringene våre annerledes. Åtte drinker og litt snacks senere ble det tidlig kveld på undertegnede. Hade bra, minner! Den påfølgende dagen ble fylt med typisk turist-rølp før vi omsider dro mot den lille flyplassen for å forlate landet. Vietnam ventet på meg og jeg hadde en frisk kropp som så frem til å motta malaria og denguefeber.

Fortsettelse følger i neste artikkel.